Mammoth

januar 3, 2010

(Lukas Moodysson, 2009)

Leo Vidales (Gael García Bernal) er en suksessfull New Yorker, og har tjent seg rik på en nettside (et slags spillets svar på MySpace) han startet opp. Kona hans, Ellen, jobber som lege, og siden ingen av dem har mye tid til å være hjemme har de ansatt en barnepasser til å ta seg av datteren deres. De har alle sine problemer, ofte knyttet direkte til hverandre. Leo er egentlig ikke så interessert i rikdom og verdier men er fanget i en verden hvor dette er et konstant sentrum, Ellen føler at mangelen på tid med datteren svekker båndet mellom dem, og barnepasseren har egne barn på Fillipinene som hun savner, men føler seg tvunget til å bli i USA for å tjene nok til at ungene får en utdannelse og et skikkelig hus å leve i.

Globalisering er nøkkelordet, og Mammoth tar for seg hvordan det som skjer i en del av verden påvirker en annen. På privatflyet fra New York til Bangkok får Leo en penn av en forretningspartner, hvor skaftet er laget av elfenben fra en mammut. Den er verdt 3000 dollar, sier forretningspartneren, og forklarer hva en Mammut er (var). Alt som gjenstår av det majestetiske pattedyret er altså elfenbenet. På samme måte er også mennesket på god vei til å redusert til skinn og bein, som vare og som forbruker i det globale verdensmarkedet. Vi kjøper glede, vi selger kroppene våre, vi betaler andre for å ta seg av barna våre fordi tiden vi selv kunne brukt på dette går til arbeid for å opprettholde konsumet.

I sitt forsøk på å treffe bredt, og å virkelig banke budskapet inn, ender Mommoth dessverre opp med å bli tydelig til det plagsomme. Et eksempel er en scene hvor barnepasseren kjøper en basketball hun skal sende sønnen sin på Fillipinene. Kamera filmer at hun plukker opp ballen, for så å vise et nærbilde av ballen hvor det står «Made in Philippines». Det føles overtydelig, nesten litt nedlatende. Moodysson har tydeligvis mye på hjertet, men det føles som om poengene snubler i hverandre, at han prøver å si for mye på en gang, og resultatet er en alt for forenklet fremstilling av et komplekst tema.

Mammoth er ikke dårlig, og den bør krediteres for å ta opp svært viktige ting. For folk som overhodet ikke er kjent med fenomener som globalisering (og her håper jeg ikke at jeg høres high-brow ut) kan den sikkert være en liten oppvekker, og klarer den å formidle budskapet sitt bredt synes jeg det er positivt. Men litt på samme måte som Crash og Babel føles forsøket på å ta pulsen på noe ved tidsånden litt for glatt og forenklet til at det er vanskelig å ikke bli skuffet over sluttresultatet.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: