Stray Dog

januar 21, 2010

Nora inu (Akira Kurosawa, 1949)

Basert på en sann historie om en detektiv som var uheldig nok til å miste tjenestepistolen sin. Kurosawa skal visstnok ha skrevet en roman basert på historien, men publiserte den aldri. Uansett, den unge detektiven Murakami (Toshirô Mifune) blir frastjålet tjenestepistolen sin på et tog, og i ren skam over å ha vært uforsiktig nok til å miste et tjenestevåpen i en tid preget av underskudd og mangler, sier han opp jobben. Kommanderende svarer imidlertid ved å rive opp papiret, og setter i stedet Murakami til å etterforske saken sammen med detektiven Sato. Sato og Murakami danner et klassisk læremester/student-forhold, og filmen har ellers sterke noir-preg, kanskje ikke hva Kurosawa er mest kjent for.

Mer gjenkjennelig er imidlertid mye at tematikken. Her støter vi på store moralske spørsmål, blant annet i forhold til om forbrytere skapes på samfunnsnivå eller individnivå, om god/ond-dikotomien har noe for seg (eller om skillet bare ligger i evnen til å ta riktige valg i pressede situasjoner), om valget mellom et forbryterliv med moderat velstand kontra et mer moralsk forsvarlig liv under mer stusslige materielle kår. Murakami ser mye av seg selv i mannen han jager, og uten tjenestepistolen (som han i stor grad ser ut til å basere sin identitet som detektiv på) frykter han å selv miste sin plass i samfunnet. Som vanlig behandler Kurosawa de viktige spørsmålene subtilt, og det føles aldri påtrengende, slitsomt eller kunstig.

Både lyd og bilde er nydelig, og ser man bort fra noen tekniske bommerter (fortellerstemma på starten, og den alt for lange montasjesekvensen hvor Mifune har kledd seg ut som fattig) er det vanskelig å utsette noe på produksjonen. Filmen kunne nok med fordel ha vært kortet ned en halvtimes tid, til tross for mye spennende jakt i stusslige Tokyo-strøk taper filmen seg litt i midtpartiet. Den tar seg imidlertid betraktelig opp mot slutten, og særlig helt på tampen har den noen fantastiske scener. Med andre ord: Enda en Kurosawa-film som imponerer stort, men et strykke unna hans aller beste. Ga meg forøvrig en liten vekker om å sjekke ut flere av Kurosawas tidligere filmer.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: