Häxan

januar 29, 2010

(Benjamin Christensen, 1922)

Christensens mest berømte stumfilm er vanskelig å kategorisere. Den starter nærmest dokumentarisk, seeren presenteres for treskjæring og andre avbildninger, av djevelen, gamle kosmologiske verdensbilder og middelaldersk teori om helvete. Etter dette beveger filmen seg bort fra det dokumentariske og over i mer klassisk horror. Her ser vi dramatiserte scener med hekser som brygger kjærlighetseliksirer og heksesalve (jepp), munker som torturerer påståtte hekser, hekser som kysser rumpa til djevelen, nonner som blir sinnsyke. Kort og godt veldig mye rart.

Christensen har fått en del kritikk for sitt noe uklare argument (at påståtte hekser egentlig bare led av hysteri), som han på tross av å gi noen referanser til får til å virke noe flatbrødpsykologisk. Ser man Häxan som en hvilken som helst dokumentarfilm (noe som virker søkt, ikke minst med tanke på at den snart er 90 år gammel) blir man sikkert skuffet. Jeg lot meg ikke plage av dette. Godtar man et haltende bakgrunnsargument og en litt rotete fremstilling har man en utrolig fascinerende opplevelse i vente.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: