Sans soleil

mars 21, 2010

(Chris Marker, 1983)


Når det gjelder uttalelser som «Denne er det umulig å rettferdiggjøre med tekst – den må ses!» har jeg for lengst brukt opp kvoten min (ofte på mindre enn fullverdige kandidater). Så for anledningen stjeler jeg heller Wikipedia-beskrivelsen: Sans soleil er en meditasjon over det menneskelige minnets natur, den manglende evnen til å tilbakekalle konteksten og nyansene i hukommelsen, og som et resultat av dette: hvordan persepsjoner av personlige og globale historier påvirkes. Dette er egentlig ikke en beskrivelse som yter filmen rettferdighet, men man kan si at dette er filmens «skall».

Kort sammenfattet: Et slags dokumentarisk filmessay med utgangspunkt i to ekstremer: Japan og Guinea-Bissau. Ytterligere beskrivelser blir egentlig bare overflødig, og da er vi tilbake til den første setningen igjen.

Det er i skrivende stund to dager siden jeg så filmen. Rett etterpå føltes det som om jeg hadde sett noe «ganske bra,» dagen etterpå føltes det som om jeg hadde sett noe «greit». Nå føles det mer og mer som om jeg har sett et lite mesterverk, og enkelte inntrykk fra filmen sitter veldig godt.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: