Ukas anbefaling

mai 30, 2010

Erykah Badu – New Amerykah Part One (4th World War)

Ukas anbefaling

mai 23, 2010

Sufjan Stevens – Illinois

mai 19, 2010

«Three passions, simple but overwhelmingly strong, have governed my life: the longing for love, the search for knowledge, and unbearable pity for the suffering of mankind. These passions, like great winds, have blown me hither and thither, in a wayward course, over a deep ocean of anguish, reaching to the very verge of despair.
I have sought love, first, because it brings ecstasy—ecstasy so great that I would often have sacrificed all the rest of life for a few hours of this joy. I have sought it, next, because it relieves loneliness—that terrible loneliness in which one shivering consciousness looks over the rim of the world into the cold unfathomable lifeless abyss. I have sought it, finally, because in the union of love I have seen, in a mystic miniature, the prefiguring vision of the heaven that saints and poets have imagined. This is what I sought, and though it might seem too good for human life, this is what—at last—I have found.
With equal passion I have sought knowledge. I have wished to understand the hearts of men. I have wished to know why the stars shine. And I have tried to apprehend the Pythagorean power by which number holds sway above the flux. A little of this, but not much, I have achieved.
Love and knowledge, so far as they were possible, led upward toward the heavens. But always pity brought me back to earth. Echoes of cries of pain reverberate in my heart. Children in famine, victims tortured by oppressors, helpless old people a hated burden to their sons, and the whole world of loneliness, poverty, and pain make a mockery of what human life should be. I long to alleviate the evil, but I cannot, and I too suffer.
This has been my life. I have found it worth living, and would gladly live it again if the chance were offered me.»

– Bertrand Russell (WHAT I HAVE LIVED FOR)

Dastforoush

mai 17, 2010

The Peddler (Mohsen Makhmalbaf, 1987)

Snute og tute, det her var noe helt annet enn forventet. Hadde jeg kommet over denne ved en tilfeldighet hadde jeg aldri gjettet at Makhmalbaf sto bak. Mentalsykdom, spøkelser, en bil med en gigantisk hvit klokke festet til bagasjelokket, en handikappet mor ser for seg sønnen kjørende forbi i en svane, en liten gutt avliver en geit … alt i alt mye rart. Makhmalbaf har beskrevet filmen som «a pictorial expression of my views on man’s existential situation».

The Peddler er delt inn i tre sekvenser, skutt av tre forskjellige kameramenn og tematisk veldig ulike. Den første sekvensen, «The Happy Child» (løst basert på Alberto Moravias «The New Born»), handler om et ektepar som etter fødselen av sitt fjerde barn bestemmer seg for å gi det bort. De tre andre barna er alle funksjonshemmede, og farens overbevisning om at det er dårlig kost (og ikke det faktum at han er gift med kusina si) som er årsaken fører til at han og kona forsøker å få noen under bedre kår til å oppdage den forlatte ungen, og oppdra den i sitt hjem.

Den andre delen, «Birth of an old woman», handler om en ung mann som alene tar hånd om moren sin. Hverdagen går ut på å rengjøre leiligheten, lage mat, kjefte mora huden full og erte henne med at han så snart neste trygdebetaling kommer skal rømme fra henne og få seg en kone. Jeg tror faktisk aldri jeg har sett en mer grusom fremstilling av håpløs ensomhet enn i denne sekvensen, såkalt «mindfuck».

Tredje sekvens, «The peddler», dreier seg om en kremmer som etter å ha vært vitne til et mord frykter for at lederen av smuglergruppa (som han selv er tilknyttet) også vil kvitte seg med han.

Synes anmelderen til The New York Times tar filmen på kornet: «Though it aims at times for an incongruously rueful, almost whimsical tone, its overall impression is one of unadulterated suffering. «The Peddler» is terribly sad, and perhaps even more powerful than it means to be.» Alle sekvensene utspiller seg blant bunnen av det sosioøkonomiske sjiktet, og har en gjennomgående følelse av håpløshet i seg. Det er en del snål symbolisme ute og går også. Jeg gidder ikke prøve å gi denne en karakter, men det var en uhyre interessant film, på en totalt uventet måte, og selv om den tidvis føles litt schizofren har den et gjennomgående styggvakkert preg over seg som ihvertfall jeg satte pris på.

(PS: Bildene er i farger. IMDB sier at filmen egentlig er i farger, og alle bildene fra Makhmalbaf Film House hadde farger. Aner ikke om det er noe juksing i ettertid eller om fargeutgaven finnes, men er umulig å få tak i. Jeg så den iallfall i ganske dårlig svart/hvitt, og det jeg har funnet av klipp på nett er av samme kvalitet)

Ukas anbefaling

mai 16, 2010

GZA – Liquid Swords

mai 10, 2010

Lite oppdateringer. Har mer med at jeg er opptatt enn at jeg er lat å gjøre, og det kommer nok til å fortsette en liten stund. Så forvent ultrakorte omtaler, den ukentlige anbefalingen, og lite annet. Omsider fått levert siste semesteroppgave, et gruppearbeid om «Hot Air» (overskuddskvoter tildelt land som hørte til tidligere Sovjet), og det føles sånn ca ganske jævlig deilig å kunne fokusere på eksamensøvingen, og lite annet, fremover.

I mellomtiden har denne krabaten dukket opp i postkassa, så forvent en kjapp introduksjon til japansk te i nærmeste (dvs: semi-nærmeste, eventuelt fjerneste) fremtid.