Bicycleran

juni 13, 2010

The Cyclist (Mohsen Makhmalbaf, 1987)

Nasim, en Afghansk flyktning og brønngraver, blir som følge av konas innleggelse på sykehus nødt til å skaffe seg kjappe penger. Han prøver seg først, nølende, på uærlig vis, noe han ikke kommer veldig langt med. På grunn av sin fortid som sykkelmester i Afghanistan får han imidlertid et tilbud: Klarer han å gjennomføre et utholdenhetsritt på sykkelen, nærmere bestemt å kjøre i sirkel en hel uke i strekk, skal han få slippe å bekymre seg for kostnadene til konas overlevelse. Men heller enn noe ærefult ritt er dette et veddemålsfreakshow i sirkussetting, forkledd som noe nobelt av de lugubre arrangørene.

Mens de som har veddet på at Nasim skal klare å gjennomføre gjør sitt for at dette ikke skal overlates helt og holdent til seg selv, er den andre siden av veddemålet like pengesterk og like skitten. Situasjonen får dessuten et ekstra lag når myndighetene begynner å bekymre seg for de folketunge forsamlingene av afghanske flyktninger, dessuten mistenkes det at Nasim kan være en spion (uten at dette forklares ytterligere).

Filmen går for noen store metaforer – det sirkulære (både i forhold til hverdagslivet til de afghanske arbeiderne og veddeløpsånden som dukker opp igjen i et foreslått nytt veddemål mot slutten), den grådige naturen til systemet som ikke forsvant med det førrevolusjonære samfunnet (og solidariteten i befolkningen, som brukes kynisk av spillets kontrollører, men samtidig er vanskelig å slukke på kommando) – og man kommer aldri noe særlig under huden på Nasim eller noen av de andre sentrale personene. Men den lykkes godt i det den prøver på, og bortsett fra noen litt hektiske overganger og en sidehistorie jeg ikke synes helt passer inn er det lite å utsette på denne. Jevnt over veldig suggererende, med fire timer søvn i natt (og 11 timers arbeidsdag før jeg kom hjem) var jeg usikker på om en film om en søvnig fyr som sykler i sirkler var det smarteste å sette på, så jeg ble overrasket over hvor engasjerende deler av denne egentlig var. Mye av dette bør tilskrives glimrende kinematografi, særlig bruken av lys, som imponerte selv på den ræva DVDen jeg kjøpte fra iranianmovies.com (som forresten blir fortjent slaktet av DVDBeaver her, men den kopien jeg fikk var i farger, så tydelig at de har forbedret den litt).

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: