Roozi ke zan shodam

september 1, 2010

The Day I Became a Woman (Marzieh Meshkini, 2000)

Beste iranske film jeg har sett fra etter 2000. Tre historier om tre ulike skjebner. Den første dreier seg om en jente som får beskjed av moren og bestemoren sin om at hun nå på niårsdagen sin er voksen, og er nødt til å tilsløre seg (og bryte all kontakt med bestevennen sin, siden han er gutt). Siden det først er ved formiddagen hun fyller år får hun imidlertid overbevist dem til å la henne nyte noen siste timer med frihet. Den andre historien dreier seg om en dame som deltar i et sykkelritt, til sin manns og sin families skrekk og gru. Disse følger henne i tur og orden på hest (mens hun deltar på rittet, altså) og truer henne med det ene og det andre. Siste scene dreier seg om en gammel dame, som får hjelp av noen lokale barn til å kjøpe alt mulig av hvitevarer og hjemmeutstyr som hun tidligere aldri har hatt råd til.

Med en liten jente, en ung kvinne og en gammel dame føles filmen som en slags livssyklus (selv om alle historiene finner sted samtidig), det hadde ikke vært vanskelig å tro på at jenta var dattera til syklisten, og at syklisten igjen var en ung utgave av den gamle dama.. I første og tredje del er det knapt en eneste voksen mann å se (og aldri interagerende med den sentrale personen). I den andre historien møter vi menn på hesterygg (og med jenta på sykkel er det lett å se det som en slags kontrast mellom det moderne og det bakstreverske), i konstant bevegelse og med en følelse av moralsk overlegenhet. I den første historien trekkes det noen åpenbare paralleller mellom den tvungne tilsløringen og fengsel. Det er altså undertrykking av kvinner som er i fokus, selv om filmen aldri føles propaganderende. Tilskriver det sistnevnte Marzieh Meshkinis talent som regissør. (For spesielt interesserte har Hamid Dabashi en del interessante betraktninger rundt de ulike typene realisme hos Abbas Kiarostami, Mohsen Makhmalbaf og Marzieh Meshkini.)

Alt er filmer på Kish, og er en fryd for øyet å se på (blågrønt hav, varme strandfarger og forsiktig kameraføring).

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: