Tedragen

april 23, 2014

Tedragen åpnet nettbutikken sin i dag, noe forsinket på grunn av treig tollbehandling (teimport i store kvanta har visst blitt noe strengere, mtp Mattilsynet osv).

Jeg fikk altså aldri tid til å bestilt noe fra disse før butikken gikk dukken forrige gang, men har inntrykk av at de solgte kvalitetste da, og at de gjør det igjen nå. (Hva man nå enn legger i det begrepet, selv tenker jeg da høyere en den gjengse Tepalasset-te, og et par tusen hoder over det du finner i sånne kombinerte te- og kaffe-sjapper, men selvsagt ikke det aller ypperste som er å oppdrive heller.) Utvalget er forholdsvis lite. Det tror jeg er lurt, og gir igjen inntrykk av at det de selger er skikkelig te. I stedet for å ha tjue forskjellige Tieguanyin-varianter har de en. Som jeg ut fra prisen håper (og absolutt tror) er god.

Det eneste som irriterer meg litt – og dette er megapirk – er tendensen til det jeg vil kalle Chinoiserie-light hvor man hyppig støter på de flotteste oversettelser av kinesisk originaltekst uten at det gir spesielt mye meninig. For eksempel, om den eneste shu-puer’en de selger: «Teen inneheld små teblad frå Menghai-regionen av høg (kongeleg) kvalitet, pressa saman i praktiske porsjonspakker på 3 gram kvar.» Kongelig kvalitet? Hva skal egentlig det bety? Sammenlignet med annen shu-pu? Det stemmer ihvertfall dårlig overens med kjensgjerningen at materialet som brukes til shu puer som oftest er av noe lavere kvalitet enn i sheng puer, fordi prosesseringen av førstnevnte er ment å fremskynde aldringsprosessen. Etter å ha fullført denne prosessen vil det dermed ha lite å si om shu-pu blir stående lagret i fem eller ti år før den drikkes (selv om det finnes de som hevder at også shu-pu kan bli bedre over tid), og derfor ville det langt på vei være bortkastet å bruke de bladene av høyeste kvalitet (med de beste forutsetning for å aldres godt på naturlig vis) til produksjonen av dette.

Back story:

 

Another turning point occurred in 1973, when artificial fermentation was invented in Kunming in order to satisfy consumers’ wish to produce a mature tea in a shorter time. The technique was applied in Menghai soon after its invention, and the result, known later as artificially fermented Puer tea (shu cha), could be finished in two or three months. Today Menghai is known as the best place to produce artificially fermented Puer tea due to its special natural environment as well as its advanced techniques. …

This artificial fermentation is more technically complicated than producing raw Puer tea. A national tea factory was never established in Yiwu to popularize artificial fermentation. In fact, many Yiwu people despised this processing technique and preferred not to drink the resulting tea. The iconic Puer tea of Yiwu had always been raw tea (sheng cha) intended for natural fermentation. I asked many people in Yiwu why they didn’t produce artificially fermented Puer tea. Some replied, «That’s not our tradition,» «We don’t know how to do that.» This shows that artificial fermentation belongs in the large modern tea factory rather than in the small traditional home production unit. «Using Yiwu tea material for artificial fermentation,» one young tea producer remarked, «is like burning a pule of money,» indicating the pride of Yiwu-peope in their excellent tea resources.» (Jinghong Zhang, Puer Tea: Ancient Caravans and Urban Chic (Seattle: University of Washington Press, 2014), 44-45.)

 

Man etterstreber altså smaken av velmodnet sheng-pu, uten å lykkes. Shu-pu kan være veldig godt, det har en helt distinkt smak (og du vil derfor ikke finne mange som våger å bruke samme yixing-kanne til både aldret sheng-pu og shu-pu) og det er mye enklere å finne noe for en rimelig penge (hold dere til fabrikkteer her, gjerne fra Menghai (som Tedragens shu-pu er)). Men jeg har mine tvil når det gjelder den «kongelige» kvaliteten på materialet som har vært i bruk. Og det er egentlig ikke spesielt relevant for sluttproduktet heller.

Så, en megadigresjon, men akkurat den trenden hvor man forfiner teer med den slags adjektiver er jeg litt i mot. (Det er også mye «keisarleg» te ute og går.) Det sagt, Tieguanyin som «Den miskunsame jerngudinna» er et veldig snasent navn.

Men ja, bortsett fra denne pirkinga (som til syvende og sist koker ned til personlige preferanser, og sikkert er noe smålig og snobbete), får Tedragen to tomler opp fra meg. Det er et initiativ fra folk som åpenbart brenner for det de driver med, og det ser ut til at de selger te av høyere kvalitet enn du vil klare å finne noe annet sted her til lands. Så om du tilhører den relativt store gruppa nordmenn som aldri har hatt noe særlig forhold til te utover Lipton og Twinnings produkter er dette en gyllen anledning til å prøve litt uten å måtte sammenligne tretti tusen forskjellige sider, med avskrekkende brede utvalg, på pris og kvalitet. Skulle ha lagt inn en bestilling selv, men må nesten legge bestillingsiveren på is i en del måneder fremover nå. Jeg håper inderlig at Tedragen fortsatt blir værende her frem til da (og enda lenger)

Ut mai har forresten siden 15% rabatt på alt (om man registrerer seg). En ting som er dumt er at de ikke selger mer teutstyr, å ta inn et par dusin gaiwaner ville neppe vært spesielt dyrt og hadde gjort at eventuelle kunder enkelt kunne handlet alt som trengs for en innføring fra samme sted. Mitt tips til interesserte (som bor i Oslo): Kjøp en gaiwan fra Tepalasset (Palais des Thés), og bestill te fra Tedragen.

Reklamer